Digitale bilder

Når jeg fotograferer ønsker jeg å få fram et hovedmotiv på en best mulig måte. Enten det er store og flotte landskap eller et bilde av sønnen min som leker på rommet sitt. Uansett ønsker jeg at motivet skal formidle noe spesielt til seeren.

Det er mange måter å framstille et motiv på (komposisjon). Ved å bruke ulike virkemiddel kan fotografen styre hvordan han vil at bildet, motivet eller budskapet skal formidles.

Her har jeg tatt et bilde av en cd-spiller i breddeformat. Her ser dere motivet plassert i midten.

[Bilde]

Så tok jeg et bilde av samme motiv ved bruk av tredjedelsregelen. Dersom man deler bildet i ni kvadrat/rektangel med to vannrette og to loddrette linjer deler man bildet opp i tredjedeler. Dette bildet er tatt med motivet i det nedre tredjedelsområdet.

[Bilde] 

Jeg føler bildet hvor jeg utnyttet tredjedelsregelen fikk best fram bildet slik jeg ønsket. En cd-spiller i et klasserom. Jeg har brukt samme bilde i en av innleveringsoppgavene mine hvor jeg skriver om lyd som pedagogisk virkemiddel i klasserommet.

[Bilde] 

Her har jeg brukt Picnik til å beskjære bildet til et kvadratisk format. Resultatet av beskjæringen er at motivet kommer mye bedre fram da mye av "luften" rundt motivet forsvinner.

[Bilde] 

Til mitt bruk av bildet synes jeg tredjedelsregelen er den komposisjonsmessige virkemåten som er mest hensiktmessig. Mitt budskap er at cd-spilleren et flott medium i klasserommet. Derfor ønsker å framheve at cd-spilleren er et motiv i klasserommet. Dette får jeg fram ved å utnytte tavlen, som er et fint symbol på et klasserom, i bakgrunnen. Men dersom jeg skulle reklamere eller presentere kun et motiv hvor cd-spilleren var hovedmotivet, ville jeg heller beskjært bilde kvadratisk for å fjerne all luft og støy rundt for kun å ha fokus på motivet. 

Jeg har også tatt med et annet bilde, et bilde av min sønn Jonas, hvor jeg har tatt motivet inn i det gylne snitt. Seerne opplever bilde hvor krysningspunktene til strekene (tredjedelsregelen) mer spennende. Man er mer oppmerksom på disse punktene.









Andre komposisjonsmessige virkemiddel kan være bruk av lys. Her har fotografen fått et fantastisk motiv ved bruk av bakgrunnslys.
(Bilde lånt fra http://blog.devlishdesign.com/?p=4634)

Grunnet litt tekniske problemer har jeg ikke fått overført resten av bildene til bloggen. Dette kommer i løpet av de nærmeste dagene...

Utviklingsorienterte og digitalt kompetente skoler

Utviklingsorienterte og digitalt kompetente skoler

Synergi mellom

• Tydeleg leiing og strategi
• Velfungerande infrastruktur
• Fleksible arbeidsmåtar og fysiske rammer
• Digitale læringsressursar
• Utviklingsorientert skulestruktur
• Vurderingssystemet
• Integrert pedagogisk bruk
• Eksternt samarbeid

(Erstad 2011:55-57)


Ikt satsingen på skolen er avhengig avblant annet lokale økonomisk prioriteringer og kompetansegrunnlaget av enkeltpersoner på skolen. Manglende økonomi og/eller kompetanse kan føre til varierende satsing på den digitale skolen.
Denne figuren viser til fire forskjellige kvadranter. Selv om min skole ønsker å være utviklingsorientert og systematisk, viser erfaringer at alle fire kvadrant er representert innen min skole.
Men hvordan havner man i kvadrantet «systematisk og utviklinsorientert»?
Dette er avhengig av en tydelig ledelse og strategi fra skolens ledelse. Men skolen er også svært avhengig av lokale økonomiske prioriteringer samt kompetansegrunnlaget av enkeltpersoner i skolen. Hvorfor? Jo, skolen må vite hvordan den skal utnytte ressursene de får til det beste for skolen. Ikke alle skolene har satt ned en solid ikt-strategi noe som fører til at enkeltpersoner med varierende teknisk kompetansegrunnlag bidrar til forskjeller på den digitale satsingen i skolen.
Resultatet er som nevnt at den norske skole preges av stor variasjon både når det gjelder infrastruktur og digital kompetanse hos lærere og elever.
Min skole har gode muligheter for utnyttelse av skolens infrastruktur, vi har en ledelse som ønsker at elevene skal ha mulighet til å utnytte det digitale i skolen.
Selv om skolen har en god ikt-strategi samt enkeltpersoner med en god digital kompetanse kan man møte motstand. Ofte er det ukjente usikkert, og mange lærere er ikke kjent med det digitale og derfor utrykker sin skepsis mot det nye digitale. Slik er det også på min skole.
Mange av lærerne vegrer seg for å ta i bruk skolens datamaskiner både fordi det tar tid, men også på grunn av problemer, samt deres egne begrensninger på digitalkompetanse. Derfor havner fort skolen min også i kvadrantet for motstand mot endring.

Foto: Bildefortelling

Oppgaven vi fikk var å lage en bildefortelling hvor vi skulle ta mange bilder og sette sammen til en film. Vi hadde det utrolig morsomt når vi lagde filmen. Håper dere også synes den er morsom. 

Skotyveri fra Skopunkten i Volda. Klarer vi å ta tyven?

Se filmen her!

Samskriving på Google Documents - Oppgave om akademisk kildevisning

Digital plattform!

Vi skrev oppgave om akademisk kildevisning på skolen. Dette ble resultatet.

Direkte sitat langt:

Tidlig bruk av digitale mapper gir elevene

en digital ferdighet, og muligheter for

forskjellige arbeidsmåter øker når

elevarbeidene legges i digitale

arbeidsmapper. Gjennom en slik

arbeidsform øker også mulighetene for

variert arbeid med

sammensatte/multimodale tekster. Den

digitale mappen åpner for mange og

varierte arbeidsmåter for elevene, samtidig

som det blir et metodisk verktøy for

læreren. Dette åpner for flere muligheter for

samarbeid, tilpasset opplæring og økt

ansvar for egen læring. (T. Høiland og T. A. Wølner, 2007, s. 86)

Generell tilvisning: I Høiland og Wølner (2007) kan man lese at........

Indirekte sitat: En digitalmappe er en arbeidsmetode for læreren. (T. Høiland og T. A. Wølner 2007 )

Direkte sitat - kort :
“Tidlig  bruk av digitale mapper gir elevene en digital ferdighet, og muligheter for forskjellige arbeidsmåter øker når elevarbeidene legges i digitale arbeidsmapper.”  ( T. Høiland og T.A. Wølner, 2007, s. 86)

Litteraturliste:


Bok
Høiland,T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse (1.utgave, 2.opplag 2011) Gyldendal Norsk Forlag AS.


Webside
Erstad, O. (2010) Educating the Digital Generation. Hentet 16.09.11, fra http://www.idunn.no/ts/dk/2010/01/art05?removeHighLight=true

Røst, E. (2011) Mobbe-eksplosjon på nett og mobil. Hentet 16.09.11, fra http://www.dagbladet.no/2011/09/01/nyheter/innenriks/sosiale_medier/mobbing/bruk_hue/17917897/

Giarratani, L., Parikh A., DiSalvo, B. J., Knutson K. og Crowley K. (2011) Click!: Pre-Teen Girls and a Mixed Reality Role-Playing Game for Science and Technology. Hentet 16.09.11 fra http://www.idunn.no/ts/dk/2011/03/art03

Åndsverksloven
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19610512-002.html&emne=åndsverklov*&



Link til oppgaven i sin helhet i google documents.

Oppdatering på min studietilværelse

Denne bloggen har vel sikkert vært blant de minst aktive i dette studiet. Jeg har vært opptatt med med fotball, jobb, terassebygging, hjem og familie i hele høst. Men nå begynner alt å falle på plass. -Fotballsesongen er over, vi endte på 2. plass i serien.
-Terassen begynner å bli ferdig.
-Begynner å komme inn i rytmen på jobb.
-Hjem og familien min er her (heldigvis!!) enda.

Så siden alt begynner å komme under kontroll vil det skje en del framover på denne bloggen (håper jeg:)) Kanskje jeg putter inn en liten update på matematikkstudiet mitt samtidig. Studerer jo matematikk ved siden av DKL 1/2 studiet.



Er glad jeg er ung enda! (24 år helt fram til 20. november)

Gruppearbeid - Vi møttes på biblioteket

Fra venstre: Kamilla, Marius, Synnøve og Gro!

Her møtes vi for å planlegge arbeidsfordelingen av første gruppeinnleveringsoppgave M1.

Slik planla vi arbeidsoppgaven:

Årstrinn: 7.klasse
Sammensatt tekst med skriving og bruk av bilder.
Læreplan i norsk:
http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=156250

Læreplanmål fra Norsk etter 7.klasse Sammensattte tekster:

• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

Fordeling av oppgaven:
Marius: Krav til utstyr, programvare og infrastruktur + den digitale kompetansen til læreren.

Gro og Kamilla: Organiseringen av læringsprosessen.

Synnøve: Hvordan og hvorfor dere tenker at IKT skal gi merverdi i denne læringsprosessen. 

Min kommentar:

Jeg må virkelig skryte av damene som gjorde en fantastisk jobb. Skulle ønske jeg hadde bidratt med mer, men oppgaven ble heldigvis godkjent. Ellers ville det nok blitt meg som måtte ha rettet den opp igjen helt alene. Og det hadde jeg gjort lett!