Utviklingsorienterte og digitalt kompetente skoler
Synergi mellom
Synergi mellom
- Tydeleg leiing og strategi
- Velfungerande infrastruktur
- Fleksible arbeidsmåtar og fysiske rammer
- Digitale læringsressursar
- Utviklingsorientert skulestruktur
- Vurderingssystemet
- Integrert pedagogisk bruk
- Eksternt samarbeid
(Erstad 2011:55-57)
Ikt satsingen på skolen er avhengig avblant annet lokale økonomisk prioriteringer og kompetansegrunnlaget av enkeltpersoner på skolen. Manglende økonomi og/eller kompetanse kan føre til varierende satsing på den digitale skolen.
Denne figuren viser til fire forskjellige kvadranter. Selv om min skole ønsker å være utviklingsorientert og systematisk, viser erfaringer at alle fire kvadrant er representert innen min skole.
Men hvordan havner man i kvadrantet «systematisk og utviklinsorientert»?
Dette er avhengig av en tydelig ledelse og strategi fra skolens ledelse. Men skolen er også svært avhengig av lokale økonomiske prioriteringer samt kompetansegrunnlaget av enkeltpersoner i skolen. Hvorfor? Jo, skolen må vite hvordan den skal utnytte ressursene de får til det beste for skolen. Ikke alle skolene har satt ned en solid ikt-strategi noe som fører til at enkeltpersoner med varierende teknisk kompetansegrunnlag bidrar til forskjeller på den digitale satsingen i skolen.
Resultatet er som nevnt at den norske skole preges av stor variasjon både når det gjelder infrastruktur og digital kompetanse hos lærere og elever.
Min skole har gode muligheter for utnyttelse av skolens infrastruktur, vi har en ledelse som ønsker at elevene skal ha mulighet til å utnytte det digitale i skolen.
Selv om skolen har en god ikt-strategi samt enkeltpersoner med en god digital kompetanse kan man møte motstand. Ofte er det ukjente usikkert, og mange lærere er ikke kjent med det digitale og derfor utrykker sin skepsis mot det nye digitale. Slik er det også på min skole.
Mange av lærerne vegrer seg for å ta i bruk skolens datamaskiner både fordi det tar tid, men også på grunn av problemer, samt deres egne begrensninger på digitalkompetanse. Derfor havner fort skolen min også i kvadrantet for motstand mot endring.
Mange skoler har det nok som hos deg. Kanskje litt farlig å sette lærere i bås, men har sett en del eksempel på at det er “seniorene” som er minst villig til å ta ibruk nye digitale verktøy. Dei mest ekstreme har problemer med å gå fra krittavle til whiteboard :-)
SvarSlettSelvom jeg vil tør å påstå at det store flertallet på min avdeling (Elektrofag) på vår skole har over gjennomsnittet bruk av digitale verktøy i undervisningen, så ser jeg at noen av den eldre generasjonen ikke er like villig til endring. De skal bruke en spesiell programvare som de alltid har brukt, selvom avdelingen har bestemt at vi skal bruke et annet program. Sosiale medier er den store stygge ulven. De største motstanderne er også de som ikke bruker det.
Viss jeg skal plassere vår skole på figuren din, så mener jeg vi også er
systematisk - utviklingsorientert
Men de ansatte kan sprees utover hele skalaen. Jeg tror faktisk at de fleste skoler kan plasseres på et bestemt punkt, og de ansatte sprees utover. Og at de ansatte (lærerne) vil trekkes mot der skolen er plassert på skalaen. På godt og vondt.