Spørsmål for å vurdere kompetansenivå

1000 lyn på tors dag
Når torevêret slå til for fullt på Vestlandet er det ikkje
uvanleg med mellom 100 og 200 lyn. Men på torsdag kveld
var Tor ekstra ivrig med hammaren.
Dei nær 1000 lynnedslaga på Vestlandet torsdag kveld
førte til at straumen var borte mange stader i Sogn og
Fjordane.
Forskar Frank Dahlslett ved SINTEF Energiforskning seier
til NRK Sogn og Fjordane at det er uvanleg at så mange lyn
slår ned. Tora førte til at staumen var vekke i kortare og lengre periodar mange
stader i fylket. Straumbrota har også gjort at enkelte mobiltelefonsentralar er utan
straum, og i nokre område er derfor mobiltelefonane utan samband. I tillegg har eit
hundretals telefonabonnentar i Førde og Florø mista summetonen etter at lynet slo
ned i telefonsentralar.
Det er venta meir torevêr dei komande dagane. (Firda Tidend, 15.12.06)


I Kunnskapsløftet og i PISA-undersøkingane blir det beskrevet tre sentrale lesemåter:
•å hente ut informasjon
•å tolke og trekkje slutningar
•å reflektere over det ein har lese




Dersom vi skal omgjøre dette til faglige spørsmål blir det slik:

Å lage spørsmål til teksten	Spørsmål
Let og finn – svaret finner vi i en bestemt plass i teksten	Hvor mange lyn var det denne torsdagen? Hvorfor mistet så mange strømmen?
Let og tenk – svaret finner vi flere steder i teksten	Hvilke konsekvenser ble det av lynnedslagene? Hva var så spesielt med denne onsdagen?
Les mellom linjene – svaret finnes ikke dirkete i teksten. Reflekter	Hvorfor skriverforfatteren av teksten tors dag? Hvorfor brukes symbolet Tor med hammeren?

Den digitale læreplan

Det snakkes om digital kompetanse som den femte grunnleggende ferdighet. Selv om dette omgrepet ikke er brukt i LK06, burde læreren være digital kompetent for å utnytte det. Ved å se på verba som er brukt i læreplanen i RLE og i matematikk finner jeg flere som kan være relatert til digital komptanse.
Jeg bruker læreplanen etter 10. årstrinn.

• RLE - Finne, innhente, presentere, utforske, beskrive
• Matematikk - Sammenligne, regne, bruke, utvikle, behandle, løyse, sette opp, bruke, utføre

HInteressant å lese læreplanen med et digitalt syn. Ofte så har jeg tenkt at det er helt naturlig å bruke lærebøker og blyant. Og det er jo uten tvil naturlig, men det er idag like naturlig å utnytte de digitale verktøyene vi har og ikke minst all informasjonen vi har på nettet. Det er kanskje lettere for enkelte elever å finne informasjon fra det digitale enn i bøkene.

Veggen 2011

Vi satt oss inn i google dokumenter på første samlingen. Her hadde vi et dokument som alle i klasserommet skrev på samtidig (samskriving).

Linken til dette dokumenter er her:

VEGGEN 2011

Det digitale kompetansehjulet

Det digitale kompetansehjulet - faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen

Det digitale kompetansehjulet er en faktor for digital kompetanse i grunnopplæringen. Hjulet består av hjulet og en felg med seks eiker. Dette er et symbol på fremdriften til den digitale kompetansen. Mangler en eller flere av delene sinkes fremdriften eller stopper helt opp.

Felgen i hjulet består av politikk utforming og -implementering og kunnskapsgrunnlaget. Felgen har en vital betydning på et hjul og symbolisrer altså viktigheten i kompetansehjulet.
"Det er en definitiv suskessfaktor for digital kompetanse i grunnopplæringen at politikkn er koordinert og at kunnskapsgrunnlag er oppdatert og koplet både til politikkutforming og praksisfelt." (Søby 2005: 39)

Endringene må altså skje fra sentrale og regionale utdanningsmyndigheter og skolene på lokalt plan. Kunnskapsløfte gir nye læreplaner og kompetanseutvikling for skoleledere og lærere. Videre viser den til revidert fag- og timefordeling, innføring av nasjonale prøver og gir konkrete uttrykk for å utvikle skolene til mer lærende organisasjoner.

(..) modellens faktorer krever innsats på både infrastruktur,
kompetanseutvikling av skoleledere og lærere, skoleutvikling
som integrerer pedagogisk, organisatorisk og teknologisk
endring, en lærerutdanning som er i takt med en digital
tidsalder, samarbeidsformer og nettverk mellom skoler,
myndigheter, lærerutdanning og næringsliv og et variert og
kvalitetssikret digitalt innhold. Både felgen og alle eikene i hjulet
må være på plass for å skape ønsket fremdrift og utvikling.
(Søby 2005:10) 
________________________________________________________________
SØBY, M (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvkling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo
[Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf

Opphavsrett - fotografiske bilder

I dag bruker vi ofte bilder vi enten har tatt selv eller finner på internett. Bildene kan bli brukt til blogging, facebook eller i studiet. De blir lagt ut i beste tro uten å spørre verken fotograf, eller de som har blitt tatt bilde av. Men er det lov da?


Når kan jeg bruke/publisere fotografier til mitt arbeid?
Enkelt forklart - alltid! -dersom jeg har fått tillatelse fra den som har opphavsretten til fotografiet. Men likevel, det ikke så enkelt.


Åndverksloven §43 a. sier: "Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15
år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet
ble laget." (Åndsverkloven, 1961 §43a)

Det betyr at dersom man har tillatelse fra eieren til bilde kan det brukes til hva som helst.

MEN - hva med motivet?
Dersom jeg tar bilde av en person gir personvernet personen på bildet retten til å bestemme om bildet kan publiseres eller ikke. Facebookbilder er et eksempel på at denne retten ofte ikke respekteres.

Det betyr at dersom man har tillatelse fra personen(e) på bildet kan det brukes til hva som helst.

På min facebookside har jeg publisert noen forskjellige profilbilder:

Dette bildet er et lagbilde av meg og noen kompiser i en turnering i høst. Jeg har lagt ut dette på facebook uten å spørre verken fotograf eller kompisene mine. Dette bryter med både åndverksloven og personvernsretten. Derfor må jeg enten fjerne bildet eller innhente tillatelse.

Bilde nummer to er bilde av meg og min kone under bryllupet vårt. Vi har fått tillatelse fra fotografen til å bruke bildet slik vi ønsker, samtidig som Karoline synes det var greit at jeg brukte dt som profilbilde. Derfor kan jeg beholde dette bildet.

Siste bildet er av meg og min sønn. Siden Jonas er under 15 år er det jeg som kan forvalte personvernsopplysningene hans. Fotograf er Karoline og hun har synes det er i orden at jeg publiserer bildet på facebook. Derfor kan jeg beholde dette bildet.

Vi vet at fotografen og personene på bildet altså er beskyttet av åndverksloven og personvernet, men gjelder alltid?

Unntak?

Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den
avbildede, unntatt når
1. avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
2. avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
3. bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har
allmenn interesse, [Kalles 17. mai paragrafen, red. anmerkning]
4. eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens
virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
5. bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre
ledd.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår
(Åndsverkloven, 1961 §45c)

Det betyr at VG sin fotograf kan ta bilde av en handling, som inkluderer personer, og bruke uten at personene på bildet må gi sin tillatelse.

Regneark

Regneark er et flott digital verktøy. Jeg bruker vanligvis Microsoft Excel, men Google Spreadsheet er et godt alternativ. I tillegg er det gratis noe som er positivt for studenter både i grunnskole og videregående.

Jeg har brukt regneark mye både som student og i undervisningen. Men jeg har bare brukt regneark i matematikken. DKL-studiet har lært meg å være digital i alle fag. Regneark er et verktøy som kan bidra til at jeg som lærer skal gi elevene muligheter til å være digital i flere fag enn bare matte.

Med utgangspunkt i mine fag, matematikk, kroppsøving og samfunnsfag vil jeg vise til læreplanen i de ulike fagene hvor regneark og funksjonene i regneark kan utnyttes. Jeg tar utgangspunkt i ungdomsskolen (Etter 10. årstrinn) da det er trinnet jeg underviser på.

Matematikk - eleven skal kunne

• sette opp enkle budsjett og gjøre beregninger omkring privatøkonomi.
• bruke, med og uten digitale hjelpemiddel, tall og variabler i utforskning, eksprimitering, praktisk og teortisk problemløsing og i prosjekt med teknologi og desgin.
• lage, på papirt og digital, funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, tolke de og omsette mellom ulik representasjoner av funksjoner, som grafer, tabeller, formler og tekst.

Kroppsøving - eleven skal kunne

• vurdere erfaringer fra aktiviteter i idrtt og dans
• planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening over en periode, og benytte digitale redskaper i arbeidet.
• å kunne regne i kroppsøving. Det innebærer mellom annet å kunne måle lengder, tider og krefter. 

Samfunnsfag - eleven skal kunne

• å behandle og sammenligne tallmateriell om faglige tema, og å bruke, tolke og lage tabeller og grafiske framstillinger. 
• gjøre rede for størrelse, struktur og vekst i befolkninger og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyere tid.
• å analysere utviklingen av rusmiddelbruk og røyking i Norge og reflektere over holdninger til rusmiddel.

Digital lyd

Lyd er bølger i luften som registreres av ørene. Digital lyd er lyd som har blitt gjort om til elektrisitet via mikrofoner og båndopptakere. Lydbølgene blir gjort om til svake elektriske svingninger via en mikrofon. Disse elektriske svingningene blir omgjort til magnetiske mønstre på et bånd med et magnetiserbart belegg. Vi finner slike magnetiske belegg på blant annet CD-plater og digitale opptakere.

Lyden som blir tatt opp til, eller kommer fra en datamaskin er også digital. Hvor god lyd som blir spilt inn kommer helt an på kvaliteten på mikrofon og maskinvaren på datamaskinen. De skolene jeg har vært borti har et utstyr som man kan leve med. Det vil si et billig headset med mikrofon. Dette kan ta opp lyd med en kvalitet som holder i undervisningsøye med i grunnskolen. Datamaskinene har som regel bare et standard lydkort som begrenser kvaliteten på lyd som kommer inn/ut.

Det finnes flere typer forskjellige filtyper.

WAV:
.wav er et Microsoft lydformat. Dette er et standard lydformat som kan spilles av på de aller fleste datamaskiner. Når jeg brenner en lyd-cd som skal spilles av på en cd-spiller brukes *.wav filer. WAV filer spiller av bra lyd, men krever samtidig bra plass.

MP3
MP3 er et komprimert lydformat. Jeg bruker ofte å konverterte lydfiler til mp3 for at de skal ta mindre plass og være raskere å flytte.  Lydfiler som skal spilles direkte av via nettet er også ofte mp3. Når jeg bruker lydfiler i studie/lærings

WMA
WMA er også et Microsoft-format. Wma er i motsetning til .wav et komprimert lydformat som er en utfordrer til mp3-formatet.

OGG
Dette lyd-formatet er et mindre kjent format. For å spille av OGG-filer må man som regel installere en lyd-dekoder slik at man får spilt av filen i for eksempel Mediaplayer. Fordelen med .ogg-formatet er at det er basert på åpne standarder, det vil si at det ikke trengs noen kommersiell lisens for bruk. Det gjør .ogg-filene til et viktig lyd-format i studiesammenheng. Vi finner ofte .ogg-filer på wikipedia og Wikimedia commons.

FLAC
Flac er som .ogg-filene et åpent format som i likhet med .ogg ikke kan spilles av uten dekoder på Media Player. Flac-formatet er et ukomprimert lydformat på samme måte som WAV. En fordel dersom det kreves at filene skal bevare den beste kvaliteten (lydinformasjonen)

Digital lyd er noe jeg håper å kunne bruke mye av i min undervisning. Derfor er detr veldig greit å vite litt om hvert enkelt lydformat. Selv om jeg visste en hel del fra før av, var .ogg- og .flac formatet ukjent for meg. Veldig greit å vite at disse filene ikke trenger noen kommersiell lisens for bruken.

Digitale tekster og plagiat

Internett er fullt av informasjon -fagtekster, skoleoppgaver og nettbøker. Når elever skriver en digital tekst, er mulightene for å jukse stor.

plagiat, utilbørlig utnyttelse av en annens åndsprodukt, idet man utgir dennes ideer som sine egne, eller som forfatter utnytter en annens verker uten å oppgi denne som kilde; litterært, kunstnerisk tyveri. (Snl.no)

Dersom en elev benytter seg av denne muligheten, og blir tatt, kan eleven bli nektet å gå opp til eksamen.

Er plagiat et problem? Jeg har ikke et klart svar på om dette er et utbredt problem, men jeg vet det forekommer. Og da handler det ikke om hvor mange som jukser, men hvordan vi skal få bukt på problemet.

Gjennom å lese plagitat eller kontroll vet jeg at det er utviklet program som sjekker de innleverte tekstene for plagiat. Dette, kombinert med å bli nektet å gå opp til eksamen, er en måte å "skremme" elevene fra å jukse.

Men spørsmålet er; er plagiat et problem? Som student har jeg ikke et klart svar på om dette er et utbredt problem, men jeg vet det forekommer. Og da handler det ikke om hvor mange som jukser, men hvordan vi skal få bukt på problemet.

Men som Jon gjør på sin blogg spør jeg, hva er problemet? Er det studentens slappe holdning som er problemet? Eller kan det være bevistgjøring på plagiat? Er selve læringsprosessen og arbeidsmåten optimal? Som Jon skriver kommer vi langt ved å la studentene utforme en disposisjon, struktur og kategorisering sammen med andre studenter eller læreren. Dersom læreren legger opp til veiledning underveis bidrar det også mulighetene for juksing ved kopiering av andre sin tekst.

Samtidig har læreren et ansvar ovenfor elevene å lære dem rett bruk av kilder. For mye av plagiaet kan kanskje skyldes elevenes uvitenhet. Det er veldig lett for en elev å finne gode kilder til stoffet eleven jobber med og kopiere teksten inn i sitt dokument som sitt eget i beste øyemed.


Min konklusjon er at det er lærerens ansvar å forhindre plagiat. Opplæring og oppfølging er stikkord.
Men det vil alltids finne de som gjør så godt de kan for å juke likevel....


Kilder

Plagiat eller kontroll - http://infodesign.no/2007/03/legitimerer-teknisk-plagiatkontroll-en.htm?

Digitale bilder

Når jeg fotograferer ønsker jeg å få fram et hovedmotiv på en best mulig måte. Enten det er store og flotte landskap eller et bilde av sønnen min som leker på rommet sitt. Uansett ønsker jeg at motivet skal formidle noe spesielt til seeren.

Det er mange måter å framstille et motiv på (komposisjon). Ved å bruke ulike virkemiddel kan fotografen styre hvordan han vil at bildet, motivet eller budskapet skal formidles.

Her har jeg tatt et bilde av en cd-spiller i breddeformat. Her ser dere motivet plassert i midten.

[Bilde]

Så tok jeg et bilde av samme motiv ved bruk av tredjedelsregelen. Dersom man deler bildet i ni kvadrat/rektangel med to vannrette og to loddrette linjer deler man bildet opp i tredjedeler. Dette bildet er tatt med motivet i det nedre tredjedelsområdet.

[Bilde] 

Jeg føler bildet hvor jeg utnyttet tredjedelsregelen fikk best fram bildet slik jeg ønsket. En cd-spiller i et klasserom. Jeg har brukt samme bilde i en av innleveringsoppgavene mine hvor jeg skriver om lyd som pedagogisk virkemiddel i klasserommet.

[Bilde] 

Her har jeg brukt Picnik til å beskjære bildet til et kvadratisk format. Resultatet av beskjæringen er at motivet kommer mye bedre fram da mye av "luften" rundt motivet forsvinner.

[Bilde] 

Til mitt bruk av bildet synes jeg tredjedelsregelen er den komposisjonsmessige virkemåten som er mest hensiktmessig. Mitt budskap er at cd-spilleren et flott medium i klasserommet. Derfor ønsker å framheve at cd-spilleren er et motiv i klasserommet. Dette får jeg fram ved å utnytte tavlen, som er et fint symbol på et klasserom, i bakgrunnen. Men dersom jeg skulle reklamere eller presentere kun et motiv hvor cd-spilleren var hovedmotivet, ville jeg heller beskjært bilde kvadratisk for å fjerne all luft og støy rundt for kun å ha fokus på motivet. 

Jeg har også tatt med et annet bilde, et bilde av min sønn Jonas, hvor jeg har tatt motivet inn i det gylne snitt. Seerne opplever bilde hvor krysningspunktene til strekene (tredjedelsregelen) mer spennende. Man er mer oppmerksom på disse punktene.









Andre komposisjonsmessige virkemiddel kan være bruk av lys. Her har fotografen fått et fantastisk motiv ved bruk av bakgrunnslys.
(Bilde lånt fra http://blog.devlishdesign.com/?p=4634)

Grunnet litt tekniske problemer har jeg ikke fått overført resten av bildene til bloggen. Dette kommer i løpet av de nærmeste dagene...