LMS

LMS er en viktig komponent i et digitalt læringsmiljø. LMS er et læringsstøttesystem (Learning Management System).

LMS må bestå av en funksjonalitet som kan fungere støttende i et læringsarbeid. Den må kunne behandle data og må ha forskjellige brukernivå.

Selv om det finnes mange forskjellige læringsplattformer har jeg bare vært borti to. It`s learning og Fronter. Disse blir som digitale klasserom som fremmer bruken av digitale verktøy.
Læreren kan legge ut leksjoner, prøver, informasjon o.l. på systemet og elevene kan gå inn å lese det.

Her forleden hadde Sula u. skole tentamen i engelsk. Denne skulle gjøres digitalt, altså skrive på en datamaskin, og sende inn digitalt. Vi brukte da it`s learning. Elevene har egne brukernavn og passord og logget inn på LMS, fant "engelsk-klasserommet" hvor de hentet ut tentamen.  Det var mulighet for læreren å tilpasse dokumentene som var lagt ut på its learning slik at de elevene som trengte det fikk en enklere tentamen.

Da elevene ble ferdig gikk elevene igjen inn på det digitale klasserommet og leverte tentamen. Underveis kunne faglærer sitte å følge med på hvem som hadde levert, og kunne begynne å rette allerede fra første prøve var levert inn.

Spørsmål for å vurdere kompetansenivå

1000 lyn på tors dag
Når torevêret slå til for fullt på Vestlandet er det ikkje
uvanleg med mellom 100 og 200 lyn. Men på torsdag kveld
var Tor ekstra ivrig med hammaren.
Dei nær 1000 lynnedslaga på Vestlandet torsdag kveld
førte til at straumen var borte mange stader i Sogn og
Fjordane.
Forskar Frank Dahlslett ved SINTEF Energiforskning seier
til NRK Sogn og Fjordane at det er uvanleg at så mange lyn
slår ned. Tora førte til at staumen var vekke i kortare og lengre periodar mange
stader i fylket. Straumbrota har også gjort at enkelte mobiltelefonsentralar er utan
straum, og i nokre område er derfor mobiltelefonane utan samband. I tillegg har eit
hundretals telefonabonnentar i Førde og Florø mista summetonen etter at lynet slo
ned i telefonsentralar.
Det er venta meir torevêr dei komande dagane. (Firda Tidend, 15.12.06)


I Kunnskapsløftet og i PISA-undersøkingane blir det beskrevet tre sentrale lesemåter:
•å hente ut informasjon
•å tolke og trekkje slutningar
•å reflektere over det ein har lese




Dersom vi skal omgjøre dette til faglige spørsmål blir det slik:

Å lage spørsmål til teksten	Spørsmål
Let og finn – svaret finner vi i en bestemt plass i teksten	Hvor mange lyn var det denne torsdagen? Hvorfor mistet så mange strømmen?
Let og tenk – svaret finner vi flere steder i teksten	Hvilke konsekvenser ble det av lynnedslagene? Hva var så spesielt med denne onsdagen?
Les mellom linjene – svaret finnes ikke dirkete i teksten. Reflekter	Hvorfor skriverforfatteren av teksten tors dag? Hvorfor brukes symbolet Tor med hammeren?

Den digitale læreplan

Det snakkes om digital kompetanse som den femte grunnleggende ferdighet. Selv om dette omgrepet ikke er brukt i LK06, burde læreren være digital kompetent for å utnytte det. Ved å se på verba som er brukt i læreplanen i RLE og i matematikk finner jeg flere som kan være relatert til digital komptanse.
Jeg bruker læreplanen etter 10. årstrinn.

• RLE - Finne, innhente, presentere, utforske, beskrive
• Matematikk - Sammenligne, regne, bruke, utvikle, behandle, løyse, sette opp, bruke, utføre

HInteressant å lese læreplanen med et digitalt syn. Ofte så har jeg tenkt at det er helt naturlig å bruke lærebøker og blyant. Og det er jo uten tvil naturlig, men det er idag like naturlig å utnytte de digitale verktøyene vi har og ikke minst all informasjonen vi har på nettet. Det er kanskje lettere for enkelte elever å finne informasjon fra det digitale enn i bøkene.

Veggen 2011

Vi satt oss inn i google dokumenter på første samlingen. Her hadde vi et dokument som alle i klasserommet skrev på samtidig (samskriving).

Linken til dette dokumenter er her:

VEGGEN 2011

Det digitale kompetansehjulet

Det digitale kompetansehjulet - faktorer for digital kompetanse i grunnopplæringen

Det digitale kompetansehjulet er en faktor for digital kompetanse i grunnopplæringen. Hjulet består av hjulet og en felg med seks eiker. Dette er et symbol på fremdriften til den digitale kompetansen. Mangler en eller flere av delene sinkes fremdriften eller stopper helt opp.

Felgen i hjulet består av politikk utforming og -implementering og kunnskapsgrunnlaget. Felgen har en vital betydning på et hjul og symbolisrer altså viktigheten i kompetansehjulet.
"Det er en definitiv suskessfaktor for digital kompetanse i grunnopplæringen at politikkn er koordinert og at kunnskapsgrunnlag er oppdatert og koplet både til politikkutforming og praksisfelt." (Søby 2005: 39)

Endringene må altså skje fra sentrale og regionale utdanningsmyndigheter og skolene på lokalt plan. Kunnskapsløfte gir nye læreplaner og kompetanseutvikling for skoleledere og lærere. Videre viser den til revidert fag- og timefordeling, innføring av nasjonale prøver og gir konkrete uttrykk for å utvikle skolene til mer lærende organisasjoner.

(..) modellens faktorer krever innsats på både infrastruktur,
kompetanseutvikling av skoleledere og lærere, skoleutvikling
som integrerer pedagogisk, organisatorisk og teknologisk
endring, en lærerutdanning som er i takt med en digital
tidsalder, samarbeidsformer og nettverk mellom skoler,
myndigheter, lærerutdanning og næringsliv og et variert og
kvalitetssikret digitalt innhold. Både felgen og alle eikene i hjulet
må være på plass for å skape ønsket fremdrift og utvikling.
(Søby 2005:10) 
________________________________________________________________
SØBY, M (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvkling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo
[Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf

Opphavsrett - fotografiske bilder

I dag bruker vi ofte bilder vi enten har tatt selv eller finner på internett. Bildene kan bli brukt til blogging, facebook eller i studiet. De blir lagt ut i beste tro uten å spørre verken fotograf, eller de som har blitt tatt bilde av. Men er det lov da?


Når kan jeg bruke/publisere fotografier til mitt arbeid?
Enkelt forklart - alltid! -dersom jeg har fått tillatelse fra den som har opphavsretten til fotografiet. Men likevel, det ikke så enkelt.


Åndverksloven §43 a. sier: "Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15
år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet
ble laget." (Åndsverkloven, 1961 §43a)

Det betyr at dersom man har tillatelse fra eieren til bilde kan det brukes til hva som helst.

MEN - hva med motivet?
Dersom jeg tar bilde av en person gir personvernet personen på bildet retten til å bestemme om bildet kan publiseres eller ikke. Facebookbilder er et eksempel på at denne retten ofte ikke respekteres.

Det betyr at dersom man har tillatelse fra personen(e) på bildet kan det brukes til hva som helst.

På min facebookside har jeg publisert noen forskjellige profilbilder:

Dette bildet er et lagbilde av meg og noen kompiser i en turnering i høst. Jeg har lagt ut dette på facebook uten å spørre verken fotograf eller kompisene mine. Dette bryter med både åndverksloven og personvernsretten. Derfor må jeg enten fjerne bildet eller innhente tillatelse.

Bilde nummer to er bilde av meg og min kone under bryllupet vårt. Vi har fått tillatelse fra fotografen til å bruke bildet slik vi ønsker, samtidig som Karoline synes det var greit at jeg brukte dt som profilbilde. Derfor kan jeg beholde dette bildet.

Siste bildet er av meg og min sønn. Siden Jonas er under 15 år er det jeg som kan forvalte personvernsopplysningene hans. Fotograf er Karoline og hun har synes det er i orden at jeg publiserer bildet på facebook. Derfor kan jeg beholde dette bildet.

Vi vet at fotografen og personene på bildet altså er beskyttet av åndverksloven og personvernet, men gjelder alltid?

Unntak?

Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den
avbildede, unntatt når
1. avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
2. avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
3. bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har
allmenn interesse, [Kalles 17. mai paragrafen, red. anmerkning]
4. eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens
virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
5. bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre
ledd.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår
(Åndsverkloven, 1961 §45c)

Det betyr at VG sin fotograf kan ta bilde av en handling, som inkluderer personer, og bruke uten at personene på bildet må gi sin tillatelse.

Regneark

Regneark er et flott digital verktøy. Jeg bruker vanligvis Microsoft Excel, men Google Spreadsheet er et godt alternativ. I tillegg er det gratis noe som er positivt for studenter både i grunnskole og videregående.

Jeg har brukt regneark mye både som student og i undervisningen. Men jeg har bare brukt regneark i matematikken. DKL-studiet har lært meg å være digital i alle fag. Regneark er et verktøy som kan bidra til at jeg som lærer skal gi elevene muligheter til å være digital i flere fag enn bare matte.

Med utgangspunkt i mine fag, matematikk, kroppsøving og samfunnsfag vil jeg vise til læreplanen i de ulike fagene hvor regneark og funksjonene i regneark kan utnyttes. Jeg tar utgangspunkt i ungdomsskolen (Etter 10. årstrinn) da det er trinnet jeg underviser på.

Matematikk - eleven skal kunne

• sette opp enkle budsjett og gjøre beregninger omkring privatøkonomi.
• bruke, med og uten digitale hjelpemiddel, tall og variabler i utforskning, eksprimitering, praktisk og teortisk problemløsing og i prosjekt med teknologi og desgin.
• lage, på papirt og digital, funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, tolke de og omsette mellom ulik representasjoner av funksjoner, som grafer, tabeller, formler og tekst.

Kroppsøving - eleven skal kunne

• vurdere erfaringer fra aktiviteter i idrtt og dans
• planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening over en periode, og benytte digitale redskaper i arbeidet.
• å kunne regne i kroppsøving. Det innebærer mellom annet å kunne måle lengder, tider og krefter. 

Samfunnsfag - eleven skal kunne

• å behandle og sammenligne tallmateriell om faglige tema, og å bruke, tolke og lage tabeller og grafiske framstillinger. 
• gjøre rede for størrelse, struktur og vekst i befolkninger og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyere tid.
• å analysere utviklingen av rusmiddelbruk og røyking i Norge og reflektere over holdninger til rusmiddel.